Paste your essay in here…
«AI will be the best or worst thing ever for humanity, so let’s get it right»
Innledning
I denne oppgaven skal jeg ta for meg spørsmålet om maskiner kan tenke, mens jeg skal forsøke å forklare, og med egne tanker resonnere rundt teorien, kanskje gi svar på spørsmålene. Jeg skal også fortelle om kritikken som henger sammen med problemene og dette spørsmålet i tittelen medbringer, men til slutt prøve å drøfte problemstillingen min; «Kan maskiner tenke?».
Det er mange ulike definisjoner på det å tenke, og derfor vil jeg starte med å komme med min egen ramme for hva tenking innebærer. Hvor går grensen mellom egen tenkning og programmert tenkning? Det å være i stand til å gruble på intuisjon og instinkt, fremfor å være programmert til å gjøre en «tankeprosess» basert på gitte parametere? Det å kunne gjøre egne refleksjoner som ikke har noen grunn eller spesifikt mål setter grensen min for spørsmålet hva å tenke er. Etter min mening, er menneskehjernens evne til å kunne gjøre dette unik, men maskiner er kanskje ikke så langt unna å besitte en slik intuisjon som mennesker besitter.
Ideen bak
Under 2. verdenskrig hadde tyskerne en krypteringsmaskin, kalt Enigma-maskinen. Det ble sagt at det var umulig å dekryptere meldingene dersom man ikke hadde en tilsvarende maskin som kunne tyde koden som var i beskjedene. Etter hvert satte britene sammen et team som hadde i oppgave å lage noe som kunne dekryptere disse kodede beskjedene med topphemmelig informasjon relatert til krigen som tyskerne sendte rundt. Et av medlemmene i dette teamet var mannen som man kan kalle datamaskinens far, nemlig matematikeren og kodeknekkeren Alan Turing.
Turing, sammen med teamet sitt, lagde det som vi i dag kan kalle en veldig primitiv datamaskin, eller som den ble kalt da, en A-maskin som sto for automatisk maskin, som var i stand til å løse matematiske algoritmer. Denne maskinen var i stand til å knekke de kodede beskjedene som tyskerne sendte gjennom Enigma-maskinen, og kan kanskje ha vært avgjørende for at de allierte vant krigen. Etter krigens slutt, begynte Turing å forske litt rundt datamaskinen han og teamet hadde konstruert, og fikk flere filosofiske tanker, og stilte nettopp det spørsmålet som problemstillingen min innebærer; «Kan maskiner tenke?».
Spørsmålet i seg selv virker litt til å være ganske åpent og litt vanskelig å besvare, og skulle derfor kanskje heller vært om en maskin kan feiltolkes til å bli oppfattet som et menneske. «The imitation game» var et eksperiment som Alan Turing lagde i etterkrigstiden og var slik;
«Turing (1950) introduces the imitation game by describing a game in which the participants are a man, a woman, and a human interrogator. The interrogator is in a room apart from the other two, and is set the task of determining which of the other two is a man and which is a woman».
(Stanford Encyclopedia, The Turing test, 3.1)
Dermed hadde han skapt begynnelsen på en ny filosofisk epoke, der spørsmål som hvorvidt datamaskiner noen gang kommer til å erstatte menneskers plass i verden, eller hvordan man skal definere alle aspekter fra bevissthet til intuisjon angående kunstig intelligens.
The Turing test
Ettersom Alan Turing sammen med teamet sitt hadde lagd Turingmaskinen, og i ettertid begynt med disse tankene om maskiner kunne tenke, lagde han som nevnt eksperimentet «The imitation game», som senere ble utviklet til testen som han mente kunne bevise at maskiner kunne tenke. Denne testen kaller vi i dag for Turingtesten.
Turingtesten er bygget opp slik at det sitter en dommer, et eller flere mennesker, og en datamaskin, i et panel der ingen av partene kan se hverandre. Dommeren skal stille flere spørsmål om hva som helst, som for eksempel et mattestykke eller «Hva spiste du til frokost?». Basert på svarene som datamaskinen og mennesket gir, skal dommeren forsøke å avgjøre hvilke svar som kommer fra datamaskinen, og hvilke svar som kommer fra mennesket. Dersom dommeren ikke klarer å separere datamaskinen fra mennesket, har datamaskinen bestått Turingtesten, må da regnes som intelligent og i stand til å tenke etter Alan Turings definisjon av intelligens og tenking. Men det finnes et problem med testen, som etter noens mening kan gjøre den ugyldig for å måle maskiners evne til intelligens og tenking, og problemet med testen er nettopp Turings ideer av hva det vil si å kunne tenke. For igjen, det er diffust, samt vanskelig å svare på spørsmålet om hva en tanke er.
I tiden etter Turings tanker har flere filosofer diskutert rundt hvilke problemer for definisjonene av det å tenke som Turings test og ideer medførte. I 1980 var det en amerikansk filosof kom med et tankeeksperiment som godt illustrerer nettopp et av de største hullene i Turingtesten som er mulig å utnytte.
The Chinese room argument
Se for deg at du er en person som ikke kan kinesisk, hverken språklig eller litterært, og er låst inn i et rom som er fylt opp med arkivskap med mapper som kun har ark med kinesiske bokstaver og symboler. I tillegg har du en bok fra med instruksjoner om hvilke symboler du skal bruke disse symbolene til oppgaven som snart venter deg. Deretter får du innsendt brev til rommet som er skrevet på kinesisk av noen som har kinesisk som morsmål, og skal ut fra instruksjonene du har fått i boka, finne ut hvordan du skal svare adekvat på disse brevene. Du aner egentlig ikke hva du gjør, men siden du følger instruksjonene, gjør du det rett, og endatil på en så god måte at kineserne som sendte brevene faktisk tror at du behersker kinesisk, og kanskje er fra Kina også. Dermed har du bestått den kinesiske Turingtesten, men på en annen side kan du jo ikke kinesisk? Du fulgte bare de gitte instruksjonene om hvordan du skulle manipulere symbolene uten å vite hva de betydde på en slik måte at du lurte avsenderne til å tro at du var i stand til noe du faktisk ikke besitter evnene til.
Dette var tankeeksperimentet som ble kalt The chinese room experiment, som den amerikanske filosofen John R. Searle utviklet og publiserte i 1980. Tankeeksperimentet illustrerer en av svakhetene i Turingtesten, nemlig hvordan datamaskiner kan manipulere innsatt informasjonen uten å selv vite hva den gjør, og kan dermed ikke tenke og bli klassifisert som en sterk kunstig intelligens. Dermed kommer han med en kritikk til Turings spørsmål om «Kan maskiner tenke?». Ved å sette grunnlaget for at en maskin skal kunne inneha sterk kunstig intelligens, må den i tillegg til å klare Turingtesten, faktisk ha en form for forståelse, og Searle mener at dette er en evne som maskiner ikke har og kanskje aldri kommer til å bli i stand til å besitte heller.
Sterk AI vs svak AI
Jeg har introduserte begrepet sterk kunstig intelligens ovenfor. I dag definerer vi kunstig intelligens (Artificial Intelligence, AI) på to måter. Disse to er svak AI og sterk AI. En maskin eller et system som kun etterligner eller simulerer et lite aspekt av menneskelig intelligens kalles svak AI, eller svak kunstig intelligens, og ikke krever mye prosessorkraft. Dette kan eksempelvis være stavekontrollen på telefonen din, eller hvis du har en iPhone, er «Siri» et godt eksempel, men slik teknologi har vært tilstede lenge, og for eksempel gamle kalkulatorer er i stand til å etterligne små områder av den menneskelige intelligensen. Svak kunstig intelligens er karakterisert av det relativt tynne utvalget av oppgaver disse kan utføre. Når det kommer til den andre formen for kunstig intelligens, sterk AI, er det i grunn Turings definisjon på kunstig intelligens, og man kan si det slik;
«Strong AI is a machine or system that actually thinks like us. Whatever it is that our brains do, strong AI is an inorganic system that does the same thing».
(Crash Course Philosophy #23, youtube.com)
Til kontrast med svak kunstig intelligens, har vi ennå ikke klart å lage et system eller en maskin som har de tilsvarende kapabilitetene som oss mennesker. Men på en annen side; hva vil det si å ha en maskin med sterk kunstig intelligens, og ikke minst, hvordan kan vi vite at det ikke allerede har skjedd? For alt vi vet har vi allerede klart å skape sterk kunstig intelligens, men at systemet som besitter disse evnene kun ligger i dvale og samler inn informasjon for å bli enda smartere.
Konklusjon og egne tanker
For fremtiden er kunstig intelligens et veldig interessant tema, da maskiner allerede har blitt bedre på visse ting enn mennesker. Se for eksempel på brettspillet sjakk. Absolutt alle de beste sjakkspillerne i verden som har spilt mot den beste datamaskinen har blitt slått i spillet av en maskin. Det betyr dermed at ingen menneskelig sjakkspiller vil noen gang i fremtiden kunne bli eller være bedre i sjakk en datamaskin. Du kan for den saks skyld vie hele livet ditt til å spille sjakk, og bare prøve å bli best mulig, men det kommer fortsatt ikke være godt nok, da datamaskinen uansett kommer til å vinne.
Flere av verdens skarpeste hoder har uttrykt bekymring om utviklingen av kunstig intelligens, derav kommer sitatet jeg startet oppgaven min med. Mange frykter nemlig at den dagen en datamaskin blir smartere enn et menneske, er det ingen vei tilbake. Da det ikke lenger vil eksistere et menneske med høyere grad av intelligens og bevissthet enn maskinen. For å sette det litt i perspektiv så kan man se på det som om man skal bygge et hus, men det er en maurtue på tomta. Siden den ligger der huset skal bygges må den vekk. Vi mennesker har ikke noe til overs for å fjerne den for vårt eget gode, da vi ikke ser på maur som spesielt intelligente dyr, og huset skal tross alt bygges der maurtua ligger. Dette illustrerer litt den problemstillingen vi står ovenfor dersom en maskin noen gang blir i stand til å tenke og utvikler intelligensen sin derfra. Samtidig som vi står ovenfor denne frykten, sitter noen av de smarteste menneskene på jorda forsøker å gjenskape det vi mennesker har fått utviklet gjennom millioner av år, og vi begynner kanskje å se mønsteret på hvordan vi burde gå frem for å skape en tenkende maskin. Hva kommer i så fall til å skje når maskinene blir bedre enn mennesker i alle oppgaver vi er i stand til å utføre? Dersom kunstig intelligens blir mer kompetent enn mennesker på alle måter, hvilket formål har vi da igjen her i verden?
Tenk på et lite, omtrent nyfødt barn. Barnet er forstår egentlig ikke noe av det som skjer, og er bare tilstede om man skal si det slik. Men hjernen til barnet jobber for fullt, og leter konstant etter mønster og samler inn informasjon fra omgivelsene, for så å sette det i et system. Ut fra dette forsøker hjernen å se sammenhengen mellom gjentakende hendelser for å gi verden mening. Etter noen år med en slik repetitiv læringsprosess, kan barnet nå samhandle med verden. Dette er en av ideene som blir brukt den dag i dag for å utvikle en tenkende maskin, som kanskje er den rette veien å gå dersom man ønsker å oppnå dette?
Om maskiner noen gang kan tenke som et menneske og besitte menneskelig intelligens, er et spørsmål som splitter. Noen mener det er alt fra i morgen til mellom 30-40 tiår unna, mens andre, som John Searle, mener det er umulig å gjenskape den graden av selvbevissthet vi har. Og kanskje det er umulig? At den unike kompleksiteten av selvbevisstheten vi mennesker besitter faktisk ikke lar seg gjenskape. Altså at vi ikke kan gjøre det naturen har gjort mot oss. Hvem vet? Vi må bare se hva morgendagen bringer.
Referanseliste
Stanford Encyclopedia – The Turing test
https://plato.stanford.edu/entries/turing-test/ (1. ; 3.1 ; 6.) (12.05.2018)
Artificial Intelligence & Personhood: Crash Course Philosophy #23
https://www.youtube.com/watch?v=39EdqUbj92U (1:52 – 2:00) (12.05.2018)
The Turing test: Can a computer pass for a human? – Alex Gendler
https://www.youtube.com/watch?v=3wLqsRLvV-c (12.05.2018)
«AI will be the best or worst thing ever for humanity, so let’s get it right» – Elon Musk
Worth reading Life 3.0 by @Tegmark. AI will be the best or worst thing ever for humanity, so let’s get it right.https://t.co/lT0uMH3ujZ
— Elon Musk (@elonmusk) August 29, 2017